Hjem / Å halde ein tradisjon ved like

Å halde ein tradisjon ved like

Laftet bygning i Geirager
Del
I dag er det unntak frå energikrava for lafta bustader og fritidshus. Dette inneber dispensasjon frå minstekrav om isolering av yttervegg i nye bygg.

I dag er det unntak frå energikrava for lafta bustader og fritidshus. Dette inneber dispensasjon frå minstekrav om isolering av yttervegg i nye bygg. Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendt på høyring forslag til nye energikrav for bygg. Dei nye krava er ei oppfølging av klimaforliket i Stortinget, og dreiar seg særleg om at nye bygg skal bli meir energi-effektive.

Høyringsrunden vart avslutta i mai, og det kom fleire innspel som peikte på kor viktig det er å ta vare på norsk lafteteknikk for framtida. Saman med Fortidsminneforeningen sende vi i Norsk Kulturarv inn omfattande merknader til forskrifta. I ettertid har vi blant anna hatt møte med statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi har heile tida hevda at unntaket i byggteknisk forskrift for bygningar med lafta ytterveggar må vidareførast. Ei fjerning av unntaket ville hatt negative klima- og miljøkonsekvensar. I tillegg til å vera svært skadeleg for den unike bygningsarven vår, ville kravet vore problematisk med tanke på dei internasjonale forpliktingane våre når det gjeld bevaring av immateriell kulturarv.

Det høyrer med til historia at Riksantikvaren har lagt fram ein rapport om konkluderer med at lafta bygg er meir miljøvennlege enn passivhus. – Vi stusset over påstandene om at vår eldste bygningstradisjon med bruk av naturens materialer skulle være en miljøversting. Derfor ba vi om en uavhengig rapport fra Civitas. De har undersøkt klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv og sammenlignet et laftet bolighus med et standard TEK 17-bygg. Konklusjonen er at laftede tømmerhus er bra for miljøet, seier riksantikvar Jørn Holme.

Nå er vi svært glade for å registrere at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er innstilt på å oppretthalde unntaket for laftahus i byggforskrifta. Å kunne ha faglærte tradisjonshandverkarar i framtida er viktig for å kunne byggje nye laftahus etter gammal byggjeskikk, og for å utføre istandsetting av eldre bygningar i laft. Dersom oppgåvene med bygging av nye, store laftahus hadde falle bort, ville vi ikkje kunne oppretthalde ein stor nok «stab» av fagpersonar som også kan ta istandsettingsoppgåver og ta del i opplæring av nye handverkarar. Miljøet innan bygningsvernet ville ha vorte meir spinkelt og sårbart.

Takk, statsråd Jan Tore Sanner! Vi er glade og tilfredse, og håpar vi slepp å bruke fleire ressursar på denne debatten i framtida.

 

Erik Lillebråten
direktør
erik@kulturarv.no

 

 

 

 

 

Publisert 
Fredag, 27 november, 2015
Les også 

Gleden stod i taket da styremedlem for Kulturminnefondet Kjetil Reinskou overrakte tilsagnsbrevet på hele en million. Tilskuddet skal gå til å tilbakeføre Tyrigravas fasade til sin kjente funkisstil. Styremedlem Kjetil Reinskou (t.v) var tydelig på at Tyrigrava er et godt eksempel på vern gjennom bruk, under overrekselsen av tilsagnsbrevet til Børre Skiaker (t.h). (Foto Line Lyngstad/Kulturminnefondet)
Stiftelsen Norsk Kulturarv har i samarbeid med en ekstern avgiftsrådgiver utarbeidet retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester som omsettes samtidig. Hensikten med disse retningslinjene er å gi medlemsbedriftene et verktøy som kan benyttes ved vurderingen av egen avgiftsplikt når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester.(Foto: Fausko Skysstasjon)
10,5 millioner kroner tildeles sju ulike prosjekter i Sparebankstiftelsen DNBs siste tildelingsrunde. (kilde: www.mynewsdesk.com)
"Det er betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Likevel presenteres riving og nybygg som miljøvennlig virksomhet, uten å ta alle klimaeffektene med i regnestykket", skriver Hanna Geiran. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren