Hjem / Å halde ein tradisjon ved like

Å halde ein tradisjon ved like

Laftet bygning i Geirager
Del
I dag er det unntak frå energikrava for lafta bustader og fritidshus. Dette inneber dispensasjon frå minstekrav om isolering av yttervegg i nye bygg.

I dag er det unntak frå energikrava for lafta bustader og fritidshus. Dette inneber dispensasjon frå minstekrav om isolering av yttervegg i nye bygg. Direktoratet for byggkvalitet har på oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendt på høyring forslag til nye energikrav for bygg. Dei nye krava er ei oppfølging av klimaforliket i Stortinget, og dreiar seg særleg om at nye bygg skal bli meir energi-effektive.

Høyringsrunden vart avslutta i mai, og det kom fleire innspel som peikte på kor viktig det er å ta vare på norsk lafteteknikk for framtida. Saman med Fortidsminneforeningen sende vi i Norsk Kulturarv inn omfattande merknader til forskrifta. I ettertid har vi blant anna hatt møte med statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi har heile tida hevda at unntaket i byggteknisk forskrift for bygningar med lafta ytterveggar må vidareførast. Ei fjerning av unntaket ville hatt negative klima- og miljøkonsekvensar. I tillegg til å vera svært skadeleg for den unike bygningsarven vår, ville kravet vore problematisk med tanke på dei internasjonale forpliktingane våre når det gjeld bevaring av immateriell kulturarv.

Det høyrer med til historia at Riksantikvaren har lagt fram ein rapport om konkluderer med at lafta bygg er meir miljøvennlege enn passivhus. – Vi stusset over påstandene om at vår eldste bygningstradisjon med bruk av naturens materialer skulle være en miljøversting. Derfor ba vi om en uavhengig rapport fra Civitas. De har undersøkt klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv og sammenlignet et laftet bolighus med et standard TEK 17-bygg. Konklusjonen er at laftede tømmerhus er bra for miljøet, seier riksantikvar Jørn Holme.

Nå er vi svært glade for å registrere at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er innstilt på å oppretthalde unntaket for laftahus i byggforskrifta. Å kunne ha faglærte tradisjonshandverkarar i framtida er viktig for å kunne byggje nye laftahus etter gammal byggjeskikk, og for å utføre istandsetting av eldre bygningar i laft. Dersom oppgåvene med bygging av nye, store laftahus hadde falle bort, ville vi ikkje kunne oppretthalde ein stor nok «stab» av fagpersonar som også kan ta istandsettingsoppgåver og ta del i opplæring av nye handverkarar. Miljøet innan bygningsvernet ville ha vorte meir spinkelt og sårbart.

Takk, statsråd Jan Tore Sanner! Vi er glade og tilfredse, og håpar vi slepp å bruke fleire ressursar på denne debatten i framtida.

 

Erik Lillebråten
direktør
erik@kulturarv.no

 

 

 

 

 

Publisert 
Fredag, 27 november, 2015
Les også 

Liantunet med Inge Johnsen(t.v) i spissen blir en en del av Stiftelsen Norsk Kulturarvs næringsnettverk.
Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)