Hjem / Det viktige mangfoldet

Det viktige mangfoldet

Del
For Kulturminnefondet er det viktig å ta vare på det store mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer som finnes. Også de «ulønnsomme» kulturminnene er vel verdt å ta vare på. (Foto: Einar Engen / Kulturminnefondet)


Direktør: Simen Bjørgen
(Foto: Tom Gustavsen)

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminner og kulturmiljøer i Norge representerer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De representerer også viktige miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendagens samfunn.

Ved å ta vare på kulturminner, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskaping.

Da Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien kjøpte skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland var målet å bevare stedet slik det alltid har vært. Uten innlagt vann, og med kun en stikkontakt. Dette er en av de siste bevarte finneplasser, med bygningsmiljø fra 1800 tallet og uendret kulturlandskap med slåtteenger av nasjonal verdi. Det er klart at det er viktig å ta vare på dette.

Ved Eidsvoll Verk står det et lysthus som er bygd av bark. En skatt av never og bark.  Innvendig er vegger og himling kledd med bjørkenever, inndelt i vakre felt ved hjelp av pinner og dekorert med kongler.  En rekke navnetrekk og hilsninger fra kjente og ukjente er skrevet på veggene, de eldste fra 1850-tallet. Det er også et unikt kulturminne som er bevart og vil inngå i omvisninger ved flere bygninger rundt Eidsvollsbygningen.

Husmannsplassen Lia i Gjerstad kommune er en klassisk husmannsplass. 7 dekar jord og 35 dekar skog med et våningshus og uthus. Våningshuset er isolert med kumøkk, noe som er svært spesielt også i norsk byggetradisjon. Men det er et vitnesbyrd om husmannsvesenet, og en tid der en brukte byggematerialer som fantes i nærmiljøet. At denne husmannsplassen er bevart er flott, og det er en stolt representant for en historie som ikke må glemmes.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminnefondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminnefondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representanter for det store mangfoldet av kulturminner som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureringsprosjektene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminnefondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjementet ! Det har aldri vært større interesse for å redde kulturminner enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmengden til Kulturminnefondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige miljøressurser. De har betydning for folks identitet og trivsel. De gir steder særpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og ulike former for verdiskaping.

Opp gjennom årene som Kulturminnefondet har eksistert har også bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminnefondet, da dette gir redusert saksbehandlingstid.

Vi er bare en telefonsamtale unna.
 

Publisert 
Torsdag, 11 oktober, 2018
Les også 

Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.
Walaker Hotel er med sine 380 år Norges desidert eldste. Hotellet har vært i samme families eie siden 1690. Tiende generasjon er under opplæring.
Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)