Hjem / Det viktige mangfoldet

Det viktige mangfoldet

Del
For Kulturminnefondet er det viktig å ta vare på det store mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer som finnes. Også de «ulønnsomme» kulturminnene er vel verdt å ta vare på. (Foto: Einar Engen / Kulturminnefondet)


Direktør: Simen Bjørgen
(Foto: Tom Gustavsen)

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminner og kulturmiljøer i Norge representerer et mangfold og en bredde. Dette er viktige kvaliteter i alle bygder og byer. De representerer også viktige miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier, både for dagens og morgendagens samfunn.

Ved å ta vare på kulturminner, dannes grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskaping.

Da Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien kjøpte skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog-Høland var målet å bevare stedet slik det alltid har vært. Uten innlagt vann, og med kun en stikkontakt. Dette er en av de siste bevarte finneplasser, med bygningsmiljø fra 1800 tallet og uendret kulturlandskap med slåtteenger av nasjonal verdi. Det er klart at det er viktig å ta vare på dette.

Ved Eidsvoll Verk står det et lysthus som er bygd av bark. En skatt av never og bark.  Innvendig er vegger og himling kledd med bjørkenever, inndelt i vakre felt ved hjelp av pinner og dekorert med kongler.  En rekke navnetrekk og hilsninger fra kjente og ukjente er skrevet på veggene, de eldste fra 1850-tallet. Det er også et unikt kulturminne som er bevart og vil inngå i omvisninger ved flere bygninger rundt Eidsvollsbygningen.

Husmannsplassen Lia i Gjerstad kommune er en klassisk husmannsplass. 7 dekar jord og 35 dekar skog med et våningshus og uthus. Våningshuset er isolert med kumøkk, noe som er svært spesielt også i norsk byggetradisjon. Men det er et vitnesbyrd om husmannsvesenet, og en tid der en brukte byggematerialer som fantes i nærmiljøet. At denne husmannsplassen er bevart er flott, og det er en stolt representant for en historie som ikke må glemmes.

Dette er bare tre eksempler på det store mangfoldet av prosjekter som Kulturminnefondet har støttet. Siden oppstarten i 2003, har styret i Kulturminnefondet nå gitt støtte til over 4785 tiltak på landsbasis. Mange av disse er gode representanter for det store mangfoldet av kulturminner som finnes over hele landet.

De fleste av disse restaureringsprosjektene blir aldri lønnsomme i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Men daglig ringer det inn ivrige eiere til Kulturminnefondet på Røros, fordi de vil gå i gang med slike prosjekter. De fortjener ros og takk for det store engasjementet ! Det har aldri vært større interesse for å redde kulturminner enn det vi ser i dag. Den store veksten i søknadsmengden til Kulturminnefondet er et sterkt bevis på dette. Det å ta vare på samfunnets minner, gir oss muligheter til refleksjon og verdivalg som framtiden kan nyte godt av.

Kulturminner og kulturmiljøer er viktige miljøressurser. De har betydning for folks identitet og trivsel. De gir steder særpreg og egenart og de er grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og ulike former for verdiskaping.

Opp gjennom årene som Kulturminnefondet har eksistert har også bevilgningene over statsbudsjettet økt kraftig. Fra 2014 og frem til i dag er denne veksten på hele 83 prosent. Det betyr at vi kan hjelpe langt flere eiere i gang med sine prosjekter.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. Det betyr at du kan søke når det passer for deg. Det er en forenkling for både søkeren og Kulturminnefondet, da dette gir redusert saksbehandlingstid.

Vi er bare en telefonsamtale unna.
 

Publisert 
Torsdag, 11 oktober, 2018
Les også 

Midtbyen er et sjeldent stykke arkitektur som fortjener aktivt bevaringsarbeid. Nå er det gamle bylandskapet igjen truet, slik det var på midten av 1900-tallet. Det er tid for å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby. (Foto: Trondheim byarkiv / Wiki Commons)
Astri Riddervold (1925-2019) til minne.
Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff