Hjem / Else «Sprossa» Rønnevig tildelt Norsk Kulturarvs Ærespris 2019

Else «Sprossa» Rønnevig tildelt Norsk Kulturarvs Ærespris 2019

Del
Else Rønnevig (født 2. mars 1940 i Lillesand) er kulturvernarbeider og statsstipendiat. Hun fikk tilnamnet «Sprossa» da hun i 1980 engasjerte seg som medlem av Lillesand bygningsråd for å bevare og restaurere vinduer i gamle hus. Selv betrakter hun «Sprossa» i utgangspunktet som et mobbenavn.

Else Rønnevig er utdannet ved Statens lærerskole i Forming i Oslo (1957-59). Hun har vært hjemmearbeidende formingskunstner, hatt kommunepolitiske verv, vært fylkesleder og hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen og medlem av Statens Kulturminneråd. I 1984 overtok hun Villa Snøringsmoen i Lillesand. En sveitserstilvilla frå 1867 i sterkt forfall. Rønnevig satte i gang et stort restaureringsarbeid med god dokumentasjon undervegs som hun kunne bruka da hun i 1985 startet opp sitt rådgivingsfirma i kulturvern og bygningsmiljø. Villa Snøringsmoen brant ned til grunnen i 1995. De fleste i en slik situasjon ville nok ha valgt å bygge et moderne hus på tomta, men hun gikk på med krum hals og rekonstruerte villaen til minste detalj med godt resultat, og den stod ferdig i 1997. Hun innrømmer likevel at det nye huset mangler noe av «sjela» hun opplevde i det gamle.
 

Senere har det blitt flere restaureringsprosjekter med empirehus fra 1854, en funkisvilla, Bjørkheimstølen i Valdres og sist den freda husmannsplassen Hesthagen i Ringsaker. Istandsettingen av husa har ofte blitt kombinert med kurs i restaurering for handverkere. Else Rønnevig har brukt sine erfaringer og tilegnet kompetanse til formidling gjennom utallige, inspirerende foredrag og nyttige bøker.

Rønnevig ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. Hun har mottatt Lillesand kommunes kulturpris og byggeskikkpris, «Urnesmedaljen» fra Fortidsminneforeningen, Aust-Agder fylkeskulturstipend og Bonytts veteranhuspris. I 2011 fikk hun Sørlandets litteraturpris for boka Bakerovnen; verne, bygge, bruke, som hun ga ut på eget forlag.Rønnevig fikk Kongens fortjenstmedalje i 2012. Hun mottok Riksantikvarens kulturminnepris i 2015 for sin innsats med bygningsbevaring. Else Rønnevig mottok også Aust-Agders fylkeskulturpris i 2015 og er innehaver av Det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa.
 

Norsk Kulturarvs ærespris

Formålet med SNKs ærespris er å fremme interessen for den norske kulturarven, og heidre nokre av dei som har utmerka seg spesielt innanfor dette området. Prisen kan tildelast enkeltpersonar eller grupper, lag og organisasjonar som har synt evne og vilje til å yte aktiv innsats for ivaretaking, aktualisering, formidling eller i det å gjera den norske kulturarven tilgjengeleg.

Tidligare er SNKs ærespris tildelt:

 2007  -  Nasjonale Turistveger
 2008  -  Harald Grytten, Møre og Romsdal
 2009  -  Engøyholmen kystkultursenter, Stavanger
 2010  -  Storfjordens Venner, Møre og Romsdal
 2011  -  Astri Riddervold, Nordland
 2012  -  Jon Ole Andersen, Finnmark
 2013  -  Oddgeir Bruaset, Møre og Romsdal
 2014  -  Jon Bojer Godal, Møre og Romsdal
 2015  -  H.M. Dronning Sonja
 2016  -  Jon Brænne, Oslo
 2017  -  Christian Sulheim, Lom
 2018  -  Nils Georg Brekke, Hordaland
 

Kriteria for SNKs ærespris er følgjande:

1. Namnet på prisen er Norsk Kulturarvs Ærespris.
2. Føremålet med prisen er å fremje interessa for den norske kulturarven.
3. Prisen kan gjevast til einskildpersonar eller grupper, lag og organisasjonar som har vist evne og vilje til å yte aktiv innsats for ivaretaking, aktualisering, formidling eller tilgjengeleggjering av den norske kulturarven.
4. Det skal utdelast maksimalt ein pris årleg.
5. Alle medlemmer av Norsk Kulturarv kan føreslå kandidatar.
6. Styret for Norsk Kulturarv tek avgjerd om tildeling av prisen etter tilråding frå fagrådet.
 

Om Stiftelsen Norsk Kulturarv

Stiftelsen Norsk Kulturarv (SNK) vart oppretta i 1993 av Oppland fylkeskommune og har 29 innskytarar av eigenkapital, hovudsakleg frå offentleg sektor. Norsk Kulturarvs visjon er "Vern gjennom bruk". Utvikling av nye næringar gjennom bruk av kulturarv-verdiar er ein vesentleg del av Norsk Kulturarvs arbeid. Norsk Kulturarv bidreg på denne måten til verdiskaping – Kulturminner som blir brukte aktivt, skapar tilhøyrigheit og identitet. Aktiv bruk er ein viktig premiss for ein levande og mangfaldig kulturarv. Kulturarven er kjelde til livskvalitet gjennom gode opplevelsar, samtidig som kulturarven gjev grunnlag for næringsdrift. Inntekter som blir skapte, kan i neste omgang bli tilbakeført til vernearbeidet. Norsk Kulturarv er ein interesseorganisasjon med formål å sikre kulturarven vår for komande generasjonar gjennom bærekraftig bruk langs kysten, i innlandet og i bystrøk og er open for medlemskap for bedrifter, kommunar, fylkeskommunar, regionråd, organisasjonar eller enkeltmedlemmar.

Norsk Kulturarv skal i følge punkt 2 i vedtektene:

• Ivareta interessene til eigarar og brukarar av freda og verneverdige kulturminner
• Arbeide for og delta aktivt i forsvarleg næringsutnytting av kulturarven
• Gjennom økonomisk og fagleg bistand drive aktivt kulturminnevern med heile landet som arbeidsområde

Norsk Kulturarv arbeider med haldningskapande virksomheit, informasjon og formidlar verdiar som inspirasjon, kunnskap og identitet. Norsk Kulturarv skal profilere seg gjennom aksjonar, prosjekt og spesielle produkt.

Publisert 
Søndag, 2 juni, 2019
Les også 

Stiftelsen Norsk Kulturarv har i samarbeid med en ekstern avgiftsrådgiver utarbeidet retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester som omsettes samtidig. Hensikten med disse retningslinjene er å gi medlemsbedriftene et verktøy som kan benyttes ved vurderingen av egen avgiftsplikt når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester.(Foto: Fausko Skysstasjon)
10,5 millioner kroner tildeles sju ulike prosjekter i Sparebankstiftelsen DNBs siste tildelingsrunde. (kilde: www.mynewsdesk.com)
"Det er betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Likevel presenteres riving og nybygg som miljøvennlig virksomhet, uten å ta alle klimaeffektene med i regnestykket", skriver Hanna Geiran. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
Hausten er kornets årstid - kvifor ikkje kombinere den med å lære om skuronn med ei kornveke?