Bli medlem!

Nå er det nye vervepremier å hente. Bruk tida godt og verv nye medlemmer i Norsk Kulturarv! Medlemskapet til den du verver, gjeld for året 2010.

Både gavemedlemskap og direkte verving teller i konkurransen. Verver må selv være medlem i Norsk Kulturarv. Den⁄de du verver, må være over 18 år.

NB: Ved innmelding etter 1. november 2010 blir du registrert som medlem først fra 2011.

Tap av kulturminner er tap av ikke–fornybare ressurser, og følgene på lang sikt er at samfunnet mister viktige kilder til kunnskap, opplevelser og identitet. Vern gjennom bruk har vært Norsk Kulturarvs visjon siden starten i 1993. Den gangen var den gjengse oppfatningen at alt som skulle vernes, måtte stå uforandret. Du kan tenke deg selv hvordan det ville oppleves å få ditt eget hjem gjort om til "museum" der det ble lagt en klam hånd over din egen eiendom, og det offentlige skulle bestemme enhver endring ned til minste detalj. Nødvendige endringer og vedlikehold ble til en byråkratisk ørkenvandring, som samtidig førte til betydelig høyere utgifter.

Norsk Kulturarv har oppnådd aksept for at vern gjennom aktiv bruk av kulturminnene er det beste vern av den norske kulturarven. Eiendommer som brukes blir tatt vare på. Virksomheter av forskjellig slag gir inntekter som kan benyttes til vedlikehold og forbedringer. Fornuftige løsninger må tillates for å gjøre enkle tiltak som for eksempel å legge inn vann og kloakk eller opplegg for WC eller kjøkken. Bygninger i lokalmiljøet skal ikke være døde museumsgjenstander, men være mulig å bruke aktivt.

Norsk Kulturminnefonds opprettelse i 2004 var bl.a. et gjennomslag for Norsk Kulturarvs kamp for at både fredet og verneverdig bebyggelse måtte få offentlig støtte til vedlikehold.

Større innsats er imidlertid nødvendig. Den offentlige støtten må økes ut over 50 % pr. prosjekt slik at det er realistisk for den enkelte eier å sette i gang med vedlikeholdet. Det er langt igjen til målet om at Norsk Kulturminnefond skal bruke 100 millioner hvert år til vedlikehold av fredet og verneverdig bebyggelse i privat eie. Faktisk bevilges bare under halvparten – i 2009 ble det satt av 43 millioner fra Kulturminnefondet til formålet.

Riksrevisjonen har i dokument nr.3:2009 slått fast at Miljøverndepartementet ikke ivaretar sitt nasjonale ansvar for fredet og verneverdig bebyggelse på en tilstrekkelig god måte – hverken når det gjelder ressurser eller virkemidler for øvrig.

Mangel på håndverkere med kunnskap om ulike tradisjonelle byggeteknikker til å utføre tiltak på fredete og vernevedige bygninger er et problem som Norsk Kulturarv har påpekt over lengre tid.

Handverksskolen i treskjæring på Hjerleid ble igangsatt ved Senter for bygdekultur, som Norsk Kulturarv eier, da den offentlige skolen ikke greide å få nok elever til å igangsette undervisning. Reformene i videregående skole har underminert utdanning i små håndverksfag, og disse står i fare for å dø helt ut. Norsk Kulturarv har varslet regjering og storting om at tradisjonsrike håndverksfag er i faresonen for å forsvinne helt dersom det ikke gis gode rammevilkår for opplæring i handlingsbåren kunnskap.

Enkeltmedlemskap                              390,–

Studentmedlemskap                            290,–

Familiemedlemskap                             450,–

Bedrift⁄organisasjonsmedlemskap*       1200,–

* Inkl. 5 eks av alle utgaver av Kulturarven og 5 eks av VEIVISEREN