VefsnVefsn kommune (13 360 innb.) ligger på Helgeland i Nordland fylke. Kommunen grenser i nordvest mot Leirfjord, i nord og øst mot Hemnes, i sørøst mot Hattfjelldal, i sør mot Grane, og i vest mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De fleste innbyggerne bor i kommunesenteret Mosjøen. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.
Den første bosetningen i Vefsn kan spores tilbake til steinalderen. Blant annet er Norges eldste ski funnet i Drevja.
Tettstedet Mosjøen fikk ladestedsrettigheter i 1874 og var egen bykommune til 1961. I 8165 ble det opprettet et engelsk eid sagbruk (Engelskbruket) på Halsøy som tok ut store tømmermengder fra distriktet. Sagbruket representerte den første industrialiseringen av kommunen.
Den andre store bølgen med industrietablering kom etter 2. verdenskrig, med Nord–Norges Salgslag i 1945 og aluminiumsverket Mosal, nå Alcoa og Mosjøen Veveri på 50–tallet. Samtidig pågikk det store vannkraftutbygginger i distriktet. Kommunen ble dannet i sin nåværende form i 1963 ved å slå sammen kommunene Mosjøen, Drevja og Elsfjord.
Vefsn har et rikt kulturliv, spesielt innenfor kunsthåndverk og musikk. Distriktsmusikerne i Vefsn–Ensemblet samt ansatte ved musikklinja ved den videregående skolen er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Komponisten David Monrad Johansen (1888) er født og oppvokst i Mosjøen.
Den nyrestaurerte Byparken i Mosjøen dokumenterer og beskriver byens og parkens utvikling gjennom mer enn 130 år og kan leses som en levende historiebok. Parkelementer eller delområder fra alle epokene i parkens historie er gjenskapt. Parken har fått Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke Olavsrosa. |
|
Sjøgata i Mosjøen - Kulturverkstedet |  | Sjøgata er en levende historiebok. I 1866 bryter rene klondykestemningen løs i Mosjøen - den idylliske, lille småbyen midt i Norge. Et stort sagbruk ("Engelskbruket") blir etablert, og slik blir Mosjøen møteplass for engelske plankebaroner, skogbruksfolk fra Odalen, samiske fløtere, svenske fjellbønder på byttehandel og skreddere med impulser fra London og Paris. I dag er de engelske plankebaronene borte, men med sine brygger, pakkhus, naust, forretningsgårder, bolighus og uthus, skur og tilbygg som "klorer" seg fast mellom disse - utgjør Sjøgata i dag en levende og pittoresk del av Mosjøen sentrum. Med sine om lag 100 hus er Sjøgata det største vernede trehusområde i Nord-Norge. Her finner du i dag handel, servering, overnatting, gallerier, kunstutstillinger, antikviteter, antikvariat, møbeltapetsering, keramikk og museum. På Jacobsenbrygga kan du besøke utstillingene "Historien om en by", "Skogen og folket" samt "kafekulturen i Mosjøen". Kulturverkstedet er Sjøgatas Storstue. Uten Kulturverkstedet ville ikke Sjøgata vært den attraksjonen den er i dag. Kulturverkstedet ble oppført i 1862 av handelsmann Jacob C. Jacobsen, og var i sin tid Mosjøens største og fineste forretningsgård. I dag er huset et kjent og kjært samlingspunkt for lokalbefolkning og tilreisende. | Les meir...
| Fru Haugans Hotel |  | Det tradisjonsrike Fru Haugans Hotel i den verneverdige Sjøgata er med sine over 200 år det eldste hotellet i Nord-Norge, og startet som handelssted i 1794. Da fikk en jekteskipper kongelig bevilling til å drive gjestgiveri og bondehandel. Fru Ellen Haugan kjøpte hotellet i 1885. Det har siden vært i familiens eie, med driftige kvinner i ledelsen. I 2004 tok 5. generasjon over. Salongene, bygningene og hotellmuseet har en spesiell atmosfære. Norges første hotellmuseum åpnet i 2002, med gjenstander som kompletterer alt gammelt inventar ellers. | Les meir...
| Vefsn Museum |  | Bygdesamlinga på Dolstad hører inn under Vefsn Museum og gir deg et innblikk i byggetradisjoner og livsforhold i Vefsnbygdene gjennom 300 år. Blant mange andre hus på tunet finner du eldhuset fra Forsjord, som trolig er 1600-talls og ett av Vefsns eldste. Her finnes ei svært rik gjenstandssamling, og det er laget spesialutstillinger i de ulike husene. Stikk også innom kafeen i Perjordstua som byr på tradisjonsrik mat og en særegen stemning. Dolstad kirke, bygd etter modell av Bakke kirke i Trondheim i 1735, ligger like ved. | Les meir...
|
|
|
|
|