Hjem / Kongeleg hjarte for handverk

Kongeleg hjarte for handverk

Del
Hennar Majestet Dronning Sonja er no æresmedlem av foreininga Hjerleids Venner. Utnemninga gjekk føre seg då dronninga gjesta Hjerleid skole og håndverksenter på Dovre 9. september. Tekst og foto: Ove Kirkestuen

 

Foreininga som er ein viktig støttespelar for den tradisjonsrike skulen, har utan tvil fått eit medlem som både er kunnskapsrik og levande oppteken av tradisjonshandverk. I fylgje lærarar og elevar viste dronninga ekte engasjement både for smiing, treskjering, møbelsnikring, lafting og måling. Sjølv på tampen av ein lang dag var interessa på topp då Kate Lillesletten synte henne eit kubbhus med bakaromn. 

Det var ikkje måte på kor interessert dronninga var, fortel Lillesletten.

I fylgje lærar Anders Haugli var Hennar Majestet skikkeleg på heimebane då gamle målingsteknikkar stod på programmet. Med seg på heimvegen fekk den celebre gjesten også ei lita krukke med blekk som elevane hadde laga ved å koke eikebark. Ei gåve som dronninga sette stor pris på. Slottet har truleg ein fjørpenn slik at Hennar Majestet får testa kvaliteten på dei edle dråpane frå Dovre.

Noreg treng Hjerleid

Forutan møte med elevar og lærlingar og ei orientering om skulen og handverksenteret, møtte Dronning Sonja representantar for bedrifta Kvass AS og Steinar Moldal i Dovre handverksenter.

Den kongelege gjesten la vekt på kor viktig Hjerleid er. Ikkje berre for den enkelte elev og lærling, men for Noreg som nasjon.

-Vi treng unge menneske som tek vare på kulturarven vår, og Hjerleid er etter

mitt skjønn ein perfekt stad til dette føremålet. Opplæringa her kjem utan tvil heile landet til gode, sa H.M. Dronninga som var glad for at ho endeleg fekk audiens hjå rektor Helle Hundevadt og styreleiar Kjærsti Gangsø.

Dronninga kunne fortelje at ho oppdaga Hjerleid då ho vart tildelt Norsk Kulturarv sin ærespris i 2015. Forutan eit diplom fekk ho den gongen eit utskore fenalårstativ laga nettopp av treskjerarar på Dovre.

Stativet er heilt nydeleg og det er ofte i bruk. Sidan den gongen har eg ynskt meg hit. Endeleg passa det seg slik og eg angrar slett ikkje på den lange turen. Tvert om, sa H.M. Dronning Sonja, som også fortalte at ho er ein flittig lesar av magasinet Kulturarven.

Eit flott blad, i fylgje dronninga.

 

Publisert 
Tirsdag, 15 september, 2020
Les også 

Noe nytt, noe gammelt, noe lånt, noe arvet – det er Marit Jacobsens bunadshistorie. Hun var tre da hun fikk sin første bunad og 50 da hun fikk sin siste. Den hun har arvet markerer familierøttene, den nyeste hvor hun selv kommer fra.
Foto: Landbruks- og matdepartementet
Foto: Landbruks- og matdepartementet. Den nasjonale Kulturlandskapsprisen 2020 blir tildelt Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap i Porsanger. Prisen ble utdelt av Landbruks- og matminister Olaug Bollestad tirsdag 18.august
Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.