Hjem / Kritisk for vikingskipene på Bygdøy

Kritisk for vikingskipene på Bygdøy

Del
Vi har lenge vært kjent med at det står svært dårlig til med tilstanden til vikingskipene på Bygdøy i Oslo. Omfattende studier de siste årene av tilstanden til Gokstad- og Osebergskipet har konkludert med at det må settes inn tiltak umiddelbart for å unngå store skader eller i verste fall kollaps. Ledelsen ved museet mener et nytt museumsbygg må til for å ta vare på skipene på sikt.

Av Europa Nostra Norge, Erik Schultz, styreleder Forbundet KYSTEN, Tore Friis-Olsen, seniorrådgiver Norsk Forening for Fartøyvern, Hedda Lombardo, generalsekretær Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten, direktør Fortidsminneforeningen, Ola Fjeldheim, generalsekretær Norsk arkeologisk selskap, professor Frode Iversen, generalsekretær Stiftelsen Oseberg Vikingarv, Einar Chr. Ellingsen, styreleder Norges kulturvernforbund, Toril Skjetne, generalsekretær. (Foto: By Hofi0006 - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=268551)

Vi ser at det heller ikke i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem av Regjeringen i dag er satt av midler til sikring av vikingskipene. Vi ber derfor Stortinget umiddelbart bevilge ekstra midler som øremerkes arbeidet med sikring av vikingskipene.
 
Europa Nostra Norge og Forbundet KYSTEN vil nominere vikingskipene på Bygdøy til programmet «Europas 7 mest utsatte kulturminner» som koordineres av den pan-europeiske kulturminneorganisasjonen Europa Nostra.
 
Vikingskipene er ved siden av stavkirkene Norges viktigste kulturhistoriske bidrag til verdensarven. En kollaps av Vikingskipene fra Oseberg og Gokstad ville være et havari for norsk kulturminneforvaltning, og bli lagt merke til internasjonalt.

Publisert 
Onsdag, 15 mai, 2019
Les også 

Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.
Walaker Hotel er med sine 380 år Norges desidert eldste. Hotellet har vært i samme families eie siden 1690. Tiende generasjon er under opplæring.
Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)