Hjem / Kultur som drivkraft for turisme

Kultur som drivkraft for turisme

Del
Norge er et lite land med en storslagen natur. Over mange år har vi jobbet målrettet og satt vårt avtrykk, og internasjonalt er vi kjent for høye fjell, smale fjorder og magisk nordlys. Nå skal vi supplere bildet. Mandag mottok vi første innspillsrapport fra Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv.

Av Trine Skei Grande, kulturminister (V) og Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H).

Stadig flere av våre besøkende ønsker å inkludere noe mer – eller noe helt annet – på sin ferd. Turister verden over har fått nye behov og stiller nye krav. For det er ikke sånn at alle har lyst til å tilbringe ferien i storslagen natur. Noen vil sitte i mørket i en teatersal og oppleve Ibsen. Noen vil gå fra hytte til hytte og høre folkemusikk på sommernatt i Jølster. Noen vil oppleve ny norsk musikk på festival og andre vil dra på Nasjonalgalleriet eller vandre i fotsporene til Henrik Ibsen eller Jo Nesbø. Som sterk kulturnasjon har vi masse å tilby, og vi skal ikke være redde for å fortelle den historien. Tvert imot bør vi heller vise det fram for alt det er verdt, særlig utenlands. Denne sommeren har folk opplevd Vinjerock på fjellet i Jotunheimen, Piknik i Parken i Oslo og Riddu Riddu i Kåfjord. Norge er Peer Gynt, Satyricon og Edvard Munch. Vi har en bredde og kvalitet i våre kulturuttrykk som gjør oss til et unikt lite land i en stor verden. Vi blir aldri billigst, men vi kan bli best!

Hoveddriveren for valg av reisemål globalt sett er i dag kultur og mat. Dette er godt nytt for Norge. Denne endringen innenfor reiseliv kommer oss til gode, hvis vi tar de riktige grepene. For det er tusenvis av andre grunner til å besøke vårt vidstrakte land. Det er nemlig ikke sånn at vi med satsingen på kulturturisten har forkastet idéen om naturbasert reiseliv, tvert imot.

Det er ikke et enten eller mellom Peer Gynt, mat i toppklasse og Gudbrandsdalen, men kombinasjonen av alle tre. Det viser den fenomenale oppsetningen av Peer Gynt på Gålå, og alle ringvirkningene dette gir for næringslivet rundt.

I tillegg til å svare på den økte internasjonale etterspørselen, handler dette også om bærekraft på sikt. Både miljømessig, sosialt og økonomisk. Selv uten en koordinert satsing har Norge allerede hatt en vekst på 50 prosent de siste fem årene innenfor reiselivsaktiviteter, kultur og servering. For å utnytte potensialet i kulturturismen arbeider vi med å gjøre denne formen for reiseliv til en helårsvirksomhet i Norge. Det krever at vi også må ta de riktige valgene blant annet med tanke på tilgjengelighet og tilrettelegging. Bredt samarbeid må til for å lykkes.

Som et ledd i regjeringens satsing på kulturturisme opprettet vi i fjor sommer Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv. Deres jobb har vært å finne ut hvordan vi skal gå frem i vår satsing for å gjøre Norge bedre kjent som kulturdestinasjon. Mandag denne uken mottok vi rådets første innspillsrapport. Den inneholder en rekke anbefalinger og forslag til tiltak om alt fra økt kunnskap, verdiskaping og tilgjengelighet til omstilling og bærekraft.

Vi har et kjempepotensial som mange begynner å få øynene opp for. Da er det viktig at regjeringen har en helhetlig satsing på området, slik at kultur- og reiselivsaktører kan spille sammen, og være med på å utvikle en bærekraftig og verdiskapende opplevelsesnæring på sikt.

Vi heldige som har en så ren og storslagen natur som gir oss rikelig med friskt drikkevann og de mest fantastiske råvarer til hverdagskjøkkenet og de beste restauranter. Vi er heldige som har en så rik kulturhistorie – med norrøn mytologi, vikingetiden og de store oppdagerne. Vi er heldige som har slik nyskapende arkitektur. Vi er heldige som har en så rik kunst, både historisk sett og i samtiden. Det er dette som er grunnlaget for vårt velfungerende demokratiske samfunn. Dette er dette som i sum utgjør vår rikdom!

 

Publisert 
Fredag, 31 august, 2018
Les også 

Det er beslutta at det i år også kan delast ut nasjonal kulturlandskapspris. I 2019 gjekk prisen til Uttakleiv Grendelag, Vestvågøy i Lofoten. (Foto: Per Jostein Andersen)
Det starter før du blir født, sier vi i vår nye bok, som heter Kresne Barn. Egentlig er boka ikke kun om kresne barn, men mest om hva vi kan gjøre som kultur for å unngå at vi får for mange barn som er kresne.
Det starter før du blir født, sier vi i vår nye bok, som heter Kresne Barn. Egentlig er boka ikke kun om kresne barn, men mest om hva vi kan gjøre som kultur for å unngå at vi får for mange barn som er kresne. I dag ser vi en vekst i foreldres bekymring når det gjelder mange barns restriktive matvalg. Aldri før har vi hatt tilgang på større variasjon. Likevel ser vi en klar tendens til at det er mange som begrenser valgene sine heller enn å spise mer variert. For noen barn blir det å være kresen en selvforsterkende mekanisme som, hvis den får utvikle seg langt nok, kan bli en hindring for et godt liv.
Foto: Toril Melheim Strand
På folkemusikk treffen i Vågå, 31.01.2020 ble Norsk Kulturarv`s gullnål delt ut til Ivar Odnes, post mortem (Foto: Toril Melheim Strand)