Hjem / Kva skjer på Norsk Smaksskule-kurs?

Kva skjer på Norsk Smaksskule-kurs?

Del
I 2019 arrangerer Norsk Smaksskule si sjuande kursrekkje for skule- og barnehagelærarar. Kva skjer på desse kursa - og kva kostar dei? Vi har samla nokre av dei spørsmåla vi oftast får om Norsk Smaksskule og svara på dei.

Norsk Smaksskule er eit prosjekt i regi av Stiftelsen Norsk Kulturarv i samarbeid med Arne Brimi og fleire andre av Norges fremste kokkar. Vi kursar skule- og barnehagetilsette i korleis dei kan jobbe med barn og unge for å skape positive atferdsendringar knytt til mat og kosthald. Dette innebêr ein del enkle grep ein kan gjera for å motivere barna til å i større grad vera opne for nye smakar. Søknadsskjemaet for kursa til hausten i Bergen, Oslo, Lom og Trondheim ligg no ute, og vi har samla nokre av dei mest vanlege spørsmåla vi får frå potensielle kursdeltakarar for å svare på dei her. 

Kva kostar det å delta på Norsk Smaksskule?

Norsk Smaksskule sine todagars oppstartskurs er gratis å delta på - inklusiv lunsj. Deltakarane må sjølv betale eventuelle reise- og overnattingssutgifter. 

Kven kan delta på Norsk Smaksskule?

Alle tilsette i skule, barnehage og SFO kan delta på Norsk Smaksskule sine gratis kurs.

Kvar blir kursa halde?

Kursa blir halde i Bergen, Oslo, Lom og Trondheim. I Oslo og i Lom er det to kurs.

Kan fleire frå same skule/barnehage delta? 

Ja, det er berre bra om fleire frå same skule/barnehage/SFO deltek på kurset. Dette bidreg til at det blir lettare å kunne tenkje heilskapleg om korleis ein skal jobbe med mat i skulen eller barnehagen.

Kva for oppfølgjing får ein etter ein har vore på kurs?

Etter kurset får ein jamnleg tilsendt forslag til smaksøvingar med påfølgjande oppskrifter ein kan nytte i undervisninga. I tillegg kan ein få besøk av ein kokk i barnehagen eller på eit foreldremøte. Dette er også gratis. 

Må ein vera lærar eller pedagog for å delta på Norsk Smaksskule sine kurs?

Nei, alle tilsette i barnehage, skule eller SFO kan delta på våre kurs. Mange av dei som deltek er assistentar. 

Korleis er Norsk Smaksskule finansiert?

Norsk Smaksskule er stolt av å samarbeide med Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Nærings- og Fiskeridepartementet for å bidra til at barn og unge får flest mogleg smaksreferansar i ung alder samt bidra til at barn og unge kan ta gode, kunnskapsbaserte valg knytt til mat og kosthald.

 

SØKNADSSKJEMA FINNER DU HER!

 

Publisert 
Mandag, 4 mars, 2019
Les også 

Midtbyen er et sjeldent stykke arkitektur som fortjener aktivt bevaringsarbeid. Nå er det gamle bylandskapet igjen truet, slik det var på midten av 1900-tallet. Det er tid for å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby. (Foto: Trondheim byarkiv / Wiki Commons)
Astri Riddervold (1925-2019) til minne.
Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff