Hjem / Leiar: Kulturarv for barn og unge

Leiar: Kulturarv for barn og unge

Del
«Norsk kulturarv skal i alt sitt virke arbeida for å skapa inspirasjon, engasjement og auka kunnskap om kulturarv hjå barn og unge.»


(Foto: Mathias Øvsteng /
Norsk Kulturarv)

Dette er Direktør, Erik Lillebråten sin leiar i julenummeret av Magasinet Kulturarven.

Norsk Kulturarv har følgjande som overordna målsettingar:

  •  Norsk Kulturarv skal ivareta interessene til eigarar og brukarar av freda og verneverdige kulturminne.
  • Norsk Kulturarv skal arbeide for og delta aktivt i forsvarleg næringsutnytting av kulturarven.
  • Norsk Kulturarv skal gjennom økonomisk og fagleg bistand drive aktivt kulturminnevern med heile landet som arbeidsområde.

For å understreke viktigheita av å involvere dei unge i arbeidet med ivaretaking av den felles kulturarven, har Norsk Kulturarvs styre denne hausten vedteke ei fjerde overordna målsetting for arbeidet vårt:

  •  Norsk kulturarv skal i alt sitt virke arbeida for å skapa inspirasjon, engasjement og auka kunnskap om kulturarv hjå barn og unge.

Vi har trua på at dei unge som lærer å kjenne og verdsetja historie og kulturarv, også vil vera betre rusta til å møte både fortida og framtida med respekt. Å ta med seg kulturarven vidare til komande generasjonar, er ei av dei viktigaste oppgåvene våre. Dette blir gjort på den beste måten gjennom involvering – Deltaking, utforsking og bruk. For eksempel gjennom det frivillige kulturvernet og tilhøyrande lag og organisasjonar, men òg via privatpersonar, kommunar, fylkeskommunar, museum og samlingar og andre. Slik får barn og unge delta aktivt i kulturvernarbeid, og på den måten får dei ei større forståing for handverket, historien og kunnskapen.

Mange av Kulturvernforbundets medlemsorganisasjonar har ei rekkje tilbud der barn og ungdom blir involverte og aktiviserte. Det er særleg Sparebankstiftelsen DNB som har vore viktig økonomisk bidragsytar i arbeidet. For eksempel fekk prosjektet «Historiske toll- og skipsanløpslister» ved Norsk lokalhistorisk institutt støtte i 2015 for å lage ei vandreutstilling og eit undervisningsopplegg. I 2017 fekk Landslaget for lokalhistorie 3,26 millionar kroner til det treårige prosjektet «Lokalhistorie i skolesekken» (del av Den kulturelle skulesekken). Gjennom informasjonsarbeid, veiledning og utviklingstilskott skal historielag over heile landet formidle lokal kulturarv til barn og unge. Dette prosjektet blir gjort i samarbeid med Museumsforbundet, Kulturtanken, Riksantikvaren og Kulturvernforbundet.

Forbundet KYSTEN tilbyr «Seilcamp for ungdom», og Norges Husflidslag har si store satsing på barn og unge ved at 126 av lokallaga tilbyr «Ung Husflid». I Norsk Kulturarv har vi aksjonane «Rydd et kulturminne» og Norsk Smaksskule.
Dette berre for å nemne nokre av dei flotte prosjekta i kulturarv-Norge.

Om ikkje det skulle vera nok;
Nå lanserar Norsk Kulturarv i samband med 25-års-jubileet eit undervisningsopplegg for alle landets skular. (Opplegget finn du her) Også her har Sparebankstiftelsen DNB bidrege – Dei tildelte oss 656 250 kroner til arbeidet.
Skal framtidas generasjonar ta vare på kulturarven, må dei bli introduserte for den !

Så enkelt er det !
 

Publisert 
Tirsdag, 4 desember, 2018
Les også 

Midtbyen er et sjeldent stykke arkitektur som fortjener aktivt bevaringsarbeid. Nå er det gamle bylandskapet igjen truet, slik det var på midten av 1900-tallet. Det er tid for å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby. (Foto: Trondheim byarkiv / Wiki Commons)
Astri Riddervold (1925-2019) til minne.
Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff