Hjem / Mesterhuset får ny portal

Mesterhuset får ny portal

Jon Anders Fløistad kan vise fram eit prektig arbeid
Del
Senter for bygdekultur på Hjerleid har fullført arbeidet med kopien av portal og inngangsdør til mesterhuset ved reiparbana i bydelen Sandviken i Bergen.

DOVRE og BERGEN: Det er eit stort prosjekt som nå blir sluttført. Dagleg leiar i Senter for bygdekultur, Heidi Løkken Karsten, framhevar det gode samarbeidet med oppdragsgjevar og eigar Rolf Olsen Eigedom i Bergen. Portalen er eit ledd i restaurering av mesterhuset i tilknyting til reiparbana, med tanke på at huset skal kunne bli eit selskapslokale i kombinasjon med annan aktivitet på eigedomen.

Det unike i dette arbeidet er bl.a. at Senter for bygdekultur har fått nytte lærlingar i arbeidet. Oppdraget har dermed vorte eit viktig opplæringsprosjekt. Even Nævdal Hansen, som har meisterbrev både som treskjerar og møbelsnikkar frå Hjerleid, var ein periode tilsett i Rolf Olsen Eigedom, og det var gjennom han denne kontrakten kom i stand. Han har leia arbeidet, som er gjennomført av tre lærlingar: Jon Anders Fløistad (treskjerar), Njål Andreassen (snikkar) og Bendik Bergendal (smed). Alt er handarbeid.


Heidi Løkken Karsten (til v.) og Jon Anders Fløistad viser detalj frå gammal og ny portal

Til og med har Jon Anders Fløistad sjølv – i samarbeid med smed – produsert mange høvlar med spesialprofil til bruk i arbeidet. Det er lagt vekt på skikkelege materialar og skikkeleg fagarbeid heile vegen, og Heidi Løkken Karsten gir oppdragsgjevar Roald Olsen Eigedom stor ros for ryddig og grei avtale, der kravet til kvalitet er absolutt. Oppdraget med teikningar og dokumentasjon blir utført på timebasis, med eit prisestimat som hittil ligg på rundt 500 000 kroner, seier Løkken Karsten.


Den gamle portalen og døra blir overlevert til Bergen Bymuseum

- Sjølve reiparbanen er stort sett ferdigrestaurert, og vi håpar å kunne bruke den til formidlingsformål i aksen Fiskerimuseet–Reperbanen–Gamle Bergen, i kombinasjon med selskapslokale, restaurant, møte og utstillingar, seier prosjektleiar i Rolf Olsen Eigedom, Jarle Halvor Anfinsen. Fasaden mot aust står att, og eigaren ønskjer å få vegen senka til opphavleg nivå for å kunne laga drenering langs denne sida. Vegen er den viktigaste grunnen til massive roteskader på botnsviller, stolpar og panel her.


Gammalt foto av mesterhuset med portal og reiparbanen bak. Foto: Olaf Andreas Svanøe © Billedsamlingen ved UIB.

Mesterhuset, der reipslagarmesteren budde, er frå tidleg 1800-tal, og er bygt i enden av sjølve reipslagaranlegget, der dei snodde hampefiber til tau og trosser. Det var ein av dei mange eigarane av reiparbanen, Christopher Greve Stoltz, som fekk oppført huset som bustad for familien, i tillegg til at også sveinar og læregutar budde der. Både før og etter Stolz har det vore fleire eigarar av banen. Rolf Olsen Eigedom overtok eigarskapet i 2009.

Reiparbanen i Sandviksveien var ein av i alt 28 i sitt slag i Bergen. Reipslagarindustrien var blant dei viktigaste næringane i byen fram til siste del av 1800-talet, da marknaden begynte å minke. Anlegga i Bergen skal ha utgjort om lag halvparten av alle i Noreg. I dag er det att tre – den andre heile i Fjøsangerveien og ein halv i Repslagerveien. Banen i Sandviken er den einaste som er komplett med alle tilhøyrande bygningar. Reiparbanen i Sandviken – Stoltz’ reperbane eller Nilsenbanen som den også blir kalla – er datert til 1690-talet, og blir rekna som den eldste reiparbanen i tre i Europa. Den er 147 meter lang, men spinnevegen kunne forlengast utandørs, slik at reipslagarbanen kunne bli rundt 300 m. Tjørehuset bak hovudhuset er delvis bygt i stein. Her vart tauverket av hamp impregnert ved å bli dratt gjennom oppvarma tjøre. Huset og reiparbanen vart freda i 1927, men vedtaket vart oppheva i 1934, fordi bedrifta ville utvide – noko som aldri vart realisert. Anlegget vart på nytt freda i 1979, og dette gjorde at den påtenkte vegbygginga resulterte i dagens fløyfjellstunnel. Verksemda ved reiparbanen tok slutt i 1966, og først på 2000-talet vart det bl.a. sendt søknad om rivingsløyve til fordel for utbygging av blokker i området. Søknaden vart avslått av Bergen kommune, og den antikvariske restaureringa vart sett i gang i 2009. Hordaland fylkeskommune har dei siste åra løyvd 1 mill. til bevaring av dette kulturminnet. Fullrestaurering av reiparbanen er kostnadsrekna til 6,8 mill.

Publisert 
Fredag, 27 november, 2015
Les også 

Foto: Siv Beate Eggen
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.
Styre i Norsk Kulturarv vedtok forrige uke å halvere kontingenten for Olavsrose-innehavere og næringsmedlemmer i inneværende år. (Rudi gard er Olavsroseinnehaver)
Rydd et kulturminne tilbyr skoler, barnehager og idrettslag stipend på kr 4.000,- for å rydde og gjøre det tilgjengelig omkring et kulturminne i sitt nærmiljø. Formålet er at dette skal bygge bevissthet om lokale kulturminner og gjøre barn og unge stolte over sitt nærmiljø. I forbindelse med at skolene nå åpner igjen for fullt neste uke, lyser Norsk Kulturarv på nytt ut midler til å rydde kulturminner. Et av prosjektene tidligere aksjoner var å rydde rundt Dronning Sonja`s barndomshjem på Maihaugen (Foto: Camilla Damgård/Maihaugen)
Det er et stort behov for å åpne sløydsalene igjen. De har vært stengt i mange år, og sløydlærerne er pensjonister. (Det er helt avgjørende å kunne slipe verktøyet for en kunst og håndverkslære. Foto: Hjerleid)