Hjem / Nominasjon til "Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2019"

Nominasjon til "Den nasjonale kulturlandskapsprisen 2019"

Foto:Landbruks- og matdepartementet
Del
Også i år er det beslutta at det kan delast ut nasjonal Kulturlandskapspris. I 2018 gjekk Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen til Torhild Langklopp og Roar Svenning på Troningen gård på Stokkøya i Åfjord kommune. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Norsk Kulturarv har teke initiativ til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen, og samarbeider med Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet om utvelgelse av det beste prosjektet kvart år.

Fylkesmennenes landbruksavdelinger, fylkeskommunane, bondorganisasjonane og andre er forslagsstillarar til kandidatar til Den Nasjonale Kulturlandskapsprisen.

Sjå invitasjon her: www.kulturarv.no/sites/all/files/files/invitasjon_nominasjonar_nasjonal_kulturlandskapspris_2019.pdf

Link til skjema for å nominere kandidatar: www.kulturarv.no/sites/all/files/files/den_nasjonale_kulturlandskapsprisen_2019_-_nominasjon.doc

 

Publisert 
Tirsdag, 5 mars, 2019
Les også 

Midtbyen er et sjeldent stykke arkitektur som fortjener aktivt bevaringsarbeid. Nå er det gamle bylandskapet igjen truet, slik det var på midten av 1900-tallet. Det er tid for å tenke stort og langsiktig. Trondheim er ikke en hvilken som helst småby. (Foto: Trondheim byarkiv / Wiki Commons)
Astri Riddervold (1925-2019) til minne.
Tatere. Romanifolk. Reisende. På Glomdalsmuseet viser de fram historien til denne folkegruppen i Norge, slik de levde før i tiden, da de reiste omkring med hest og vogn, sykkel, båt, bil og campingvogn. Når vi går inn i den store utstillingshallen kommer vi først til hjertet i utstillingen. Det som best viser det karakteristiske med taternes liv før i tiden. Reisen. På leirplassen er det slått opp et pyramidetelt, og utenfor teltet står primusen med en kaffekjel . Det er dekket opp for en hyggelig stund med en kaffetår, med kopper og asjetter på en duk. Bordet er en liten koffert. Bak teltet henger noen klær til tørk på en snor mellom to bjørketrær. Ved siden av teltet står reisekista, elle kaffekista som den også ble kalt. Den brukte de til å ta med seg tørrmat, kaffe, kaffekvern og sukker. En skinnskreppe ligger inntil teltduken, og den brukte de til å frakte sengetøyet. Fra sted til sted Slik reiste taterne fra sted til sted, spesielt om sommeren. Først med hest og vogn. De brukte også sykkel med vogn. Senere bil og campingvogn. Taterne langs kysten brukte båt.
Kulturarven nummer 84 er på veg ut i postkassen til våre medlemmer. Her er det mykje fint lesestoff