Hjem / Retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester

Retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester

Del
Stiftelsen Norsk Kulturarv har i samarbeid med en ekstern avgiftsrådgiver utarbeidet retningslinjer for avgiftsbehandlingen av serveringstjenester og kulturtjenester som omsettes samtidig. Hensikten med disse retningslinjene er å gi medlemsbedriftene et verktøy som kan benyttes ved vurderingen av egen avgiftsplikt når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester.(Foto: Fausko Skysstasjon)

Flere av våre medlemsbedrifter omsetter serveringstjenester med innslag av kulturformidling, for eksempel omsetning av serveringstjenester med innslag av blant annet felespilling og diktlesning.

Når det kommer til avgiftsbehandlingen av slike tjenester, er utgangspunktet at medlemsbedriftene skal beregne utgående merverdiavgift med 25 % når det omsettes serveringstjenester. Videre skal det ikke beregnes utgående merverdiavgift når det omsettes kulturtjenester, da slike tjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Når serveringstjenester og kulturtjenester omsettes samtidig, så kan det imidlertid rent avgiftsmessig bli spørsmål om det leveres én eller flere selvstendige ytelser. Dette spørsmålet har relevans i de tilfeller hvor de ytelsene som leveres har forskjellig avgiftssats eller er unntatt fra merverdiavgiftsloven, slik som er tilfelle når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester.

I retningslinjene som er utarbeidet er det blant annet laget en oversikt over sentrale momenter som kan benyttes ved vurderingen av om det leveres en eller flere selvstendige ytelser. Det er også utarbeidet et hjelpedokument som kan benyttes som verktøy ved vurderingen av egen avgiftsplikt når det omsettes serveringstjenester og kulturtjenester samtidig.  
 

Retningslinjene og hjelpedokumentet er tilgjengelig på våre nettsider og kan for øvrig lastes ned her(klikkbar link).

Publisert 
Mandag, 7 oktober, 2019
Les også 

Booker du overnatting på den smarte måten slik at alle pengene du betaler går til overnattingsbedriften og ikke forsvinner til utenlandske skatteparadis? (Foto: Ramsvig Handelsstad)
Sett i et historisk perspektiv har norsk landbruk representert en svært bærekraftig matproduksjon, med små enheter og lite bruk av innsatsfaktorer. Det norske gårdsbruket var uavhengig med lokal forsyning av mat som passet for stedet og egnen. Slik er det nødvendigvis ikke lengre og det er ikke gitt at vi skal komme tilbake dit på sammen måten, men i den kulturelle arven sitter fremdeles kunnskapen vi trenger. I 2020 er vår selvforsyningsgrad av mat mindre enn 44 %, enda lavere på fôr, og volumet er synkende.
Walaker Hotel er med sine 380 år Norges desidert eldste. Hotellet har vært i samme families eie siden 1690. Tiende generasjon er under opplæring.
Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)