Hjem / Solid økning på Kulturminnefondets budsjett

Solid økning på Kulturminnefondets budsjett

Del
I statsbudsjettet som ble vedtatt i Stortinget sent mandag kveld lå det inne en økning på kr 17,5 millioner. Det er en seier for partiet Venstre og norsk kulturminnevern.

Det har vært en lang og brokete prosess.for Regjeringen og samarbeidspartiene Krf og Venstre. I tolvte time ble partiene enige om et budsjett for 2017 som samtlige partier kunne stille seg bak. Avtalen er omfattende, særlig innenfor klima og miljøvernfeltet. Et av områdene som er styrket er kulturminnefondets budsjettramme, og dermed kan Venstre innkassere en seier på kulturminnefeltet. Norsk Kulturarv og de andre interesseorganisasjonene for eierne har over mange år jobbet for påplussing i fondets budsjett.

Trine Skei Grande har kommentert saken til Rørosnytt. – Det har vært den mest krevende budsjettprosessen , og løsninga satt svært langt inne. For oss var klima, kunnskap og klassisk miljøvern viktig. Kulturminnevernet er en viktig del av det. Dette er noe vi har løftet i hvert budsjett. Vi må ta vare på den kulturarven vi forvalter. Mange av eiendommen er private, og støtteordningene gjør at folk flest blir i stand ti å ta vare på sine eiendommer, sier Trine Skei Grande til Rørosnytt.


Økt ramme: Simen Bjørgen i Kulturminnefondet

​Direktør i Kulturminnefondet er fornøyd på vegne av eiere av verneverdige kulturminner. - Statsbudsjettet for 2017 medfører økning i rammen til Kulturminnefondet på 17,5 millioner.Total ramme til fordeling blir da 104,6 millioner for 2017. Det er en fordobling av rammen siden 2013, da var den på 59,6 millionar. Dette fører til at vi kan sette i gang langt flere prosjekt over hele landet, sier Simen Bjørgen til Norsk Kulturarv. Kulturminnefondet har de siste årene opplevd en stor vekst i søknadsmengden og Bjørgen opplyser at de ved siste frist mottok 1237 søknader med søknadssum på til sammen kr 350 mill.

 

Direktør i Norsk Kulturarv, Erik Lillebråten, er fornøyd med at Kulturminnefondet får økt budsjettramme.– Kulturminnefondet og Riksantikvaren er de viktigste offentlige institusjonene for eiere av fredete og verneverdige kulturminner i Norge. Derfor er det svært gledelig at Kulturminnefondet får en økning i neste års statsbudsjett !I arbeidet med å ta vare på kulturarven, bidrar også en rekke frivillige organisasjoner med å fremme eierene sine interesser. Derfor er vi glade i dag for å se at grunnstøtten og organisasjonsstøtten til organisasjonene ser ut til å bli liggende fast i statsbudsjettet for 2017, sier Lillebråten.

Publisert 
Tirsdag, 6 desember, 2016
Les også 

Norsk Kulturarv kjører i gang nok en «Rydd et kulturminne» aksjon. Sparebankstiftelsen DNB har gitt 800 000 kroner til aksjonen.
Styreleiar i Stiftelsen Norsk Kulturarv, Kirsti Kolle Grøndahl, heldt tale til Christian Sulheim under utdelinga av æresprisen førre veke. Her kan du lesa tala i sin heilskap.
Christian Sulheim frå Bøverdalen i Lom får Norsk Kulturarvs ærespris 2017.
Mange av Norsk Kulturarv sine medlemmer, eksempelvis eiere av små og mellomstore bedrifter, driver næringsvirksomhet tilknyttet kulturminner. Næringsinntektene er et viktig bidrag til arbeidet med å vedlikeholde kulturminnene. Denne typen aktører møter imidlertid reguleringer og krav som kan gjøre det utfordrende å drive næringsvirksomheten de har i dag, eller krevende å utvide næringsvirksomheten, eventuelt etablere en ny virksomhet i tillegg. Foto: Marit Bendz / Riksantikvaren