Hjem / Tid for budeieløft!

Tid for budeieløft!

Foto: Siv Beate Eggen
Del
(Foto: Siv Beate Eggen) I mange tusen år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, vinterfôr og andre nyttevekster. Seterdrifta er skriftlig dokumentert i Gulatingslova i middelalderen, og man antar setring var vanlig lenge før loven om den ble nedtegnet.

Fremdeles er fjellbeitene en viktig ressurs, men med tilgang på all verdens ressurser og import av matvarer, har våre egne blitt mindre lønnsomme. På 100 år har 90000 setre blitt 900, og beiter blitt til skog. Undersøkelser viser at trenden vil fortsette – om ikke vilkårene endres.  Dette kan bli svært dramatisk av mange årsaker. For vi har mye å miste.

Et velskjøttet og aktivt seterlandskap er en viktig identitetsskaper. Seterlandskapet skaper trivsel og er for mange en sosial møteplass. Her kan man føle på fellesskap og stolthet over å være fra - og å høre til - i en tradisjon.

Fjellbeitet gir god melkekvalitet og god helse hos husdyra. Seterdrifta gir et rikere biologisk mangfold, med gode leveområder for mange truete arter av planter og innsekter.  På den måten tilfører seterdrifta naturen et positivt økologisk fotavtrykk.  På setrene finnes et mangfold av kulturminner som forteller oss noe om hvordan folk før oss har brukt og høstet av landskapet.

 

Landbruket er en «politisk» næring, og ulike tiltak settes inn i tråd med skiftende politikk og skiftende tider. Nå er hele verden påvirket av Covid-19 og diskusjonen om større selvforsyningsgrad lokalt og globalt er høgaktuell. Er vi godt nok forberedt for framtida?  

 

Tiden er inne for å ta et løft for seterdrifta med budeia, kulturlandskapet og bygningsmiljø. Seterdrifta må prioriteres  på alle nivå. Vårt forslag til framtidsretta og konkrete tiltak er :

 

Kravet til setertidas varighet for å få utbetalt det nasjonale setertilskuddet reduseres fra seks til fire uker.

 

Det må sørges for økte økonomiske ressurser, kanalisert gjennom Kulturminnefondet og SMIL-ordningen til restaurering, rydding og vedlikehold avseterlandskapet.

 

Norsk Seterkultur                                      Stiftelsen Norsk Kulturarv

Katharina Sparstad                                   Erik Lillebråten

Daglig leder                                               Direktør

katharina.sparstad@valdres.no                 erik@kulturarv.no

Mobil: 46 92 03 70                                     Mobil: 909 71 257

 

Publisert 
Tirsdag, 26 mai, 2020
Les også 

Kjenner du nokon som gjer ein stor innsats for kulturminne? Fram til 30. juni kan du foreslå dei som kandidatar til Riksantikvarens kulturminnepris 2020. (Prisen i fjor vart delt av Torbjørn Løland frå Hyllestad og Per Olav Mathiesen frå Rendalen. Dei fekk kulturminneprisen for sitt arbeid for kunnskap om arkeologiske kulturminne. To ulike områder i Noreg, og to verdige vinnarar. Bilete er frå ei synfaring i Stavanger domkyrkje, oktober 2019. Foto: Gunvor Haustveit, Riksantikvaren)
Vågåsommaren 1894 har vorte eit slagord i norsk kunst. I år blomstrar den som aldri før... .(Så mange som det gjekk an å sleppe inn da Vågåsommaren 2020 i Galleri Ullinsvin vart opna laurdag 20. juni. Utstillinga varar til og med 30. august. Foto: Ketil Sandviken.)
Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og –busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet. (Illustrasjonsfoto veteranbil og -buss. Foto: Nora Hansen/Kulturvernforbundet)
Liantunet med Inge Johnsen(t.v) i spissen blir en en del av Stiftelsen Norsk Kulturarvs næringsnettverk.