Hjem / Tradisjonsmat er moderne

Tradisjonsmat er moderne

Bilde av svineknoke med poteter og surkål
Del
I en verden der det meste forandrer seg, søker vi fortsatt etter noe som i kraft av sin evige kvalitet representerer noe konstant. Dette ser vi spesielt når det kommer til mat, forteller Anne Zondag, samfunnsanalytiker i MatPrat. 

(Pressemelding, Matprat)

- Vi kan hente frem minner og smaker fra barndommen gjennom retter som hønsefrikassé, skinkestek og hjemmelagde kjøttkaker. Dette er retter som smaker godt og samtidig skaper en slags følelse av trygghet. Det å hente frem oppskrifter fra mødre og bestefedre gir oss en form for bånd til fortiden, sier Anne Zondag.

Interesse for gamle metoder

Ifølge Zondag kan vi kalle dette Old Cool eller new traditional. Vi finner ikke helt noen gode oversettinger her.

– Det er ikke et poeng å bruke en fancy råvare, men heller følelsen av å starte med et stykke kjøtt og bruke tid på å hente frem smak fra råvaren. Eksempel på dette kan være å lage ertesuppe eller koke kraft fra bunnen av. Et annet ord for dette er slow cooking, som henviser til selve prosessen.

Vi har alltid vært glad i tradisjonsmat men nå som verden beveger seg så raskt fremstår maten på mange måter som viktigere enn før. Unge voksne viser interesse for gamle metoder som sylting og fermentering. Mat blir en form for rekreasjon hvor vi kan slappe av og samtidig skape noe. Vi griper til råvarer som kan foredles til produkter vi har glede av å dele med andre.

Tradisjonsmaten får større betydning

Vi søker tilbake til det opprinnelige, og vil vite mer om hvor maten kommer fra. En del dyrker sine egne grønnsaker på andelsbruk og parseller, og det har blitt populært å være deleier i ulike dyr som gris, høns og lam, og få sin andel av kjøttet etter slakt. Her i Norge har vi holdt gris i over 3500 år, og veldig mange av de mest tradisjonsrike matrettene våre er laget med svinekjøtt. Cecilie Maske som er kokk og matrådgiver i MatPrat forteller at tradisjonsrike retter er i vinden som aldri før. Oppskrifter som er satt sammen av få råvarer med klare og tydelig smaker som passer godt sammen.

- Oppskrifter som betasuppe, svineknoke og flesk og duppe er noen av rettene som har økt i popularitet de siste årene. Disse er laget på stykningsdeler som det tar lang tid å tilberede, og som kanskje krever litt ekstra kunnskap, men som til gjengjeld gir både smakfullt og mørt kjøtt.

- For meg er betasuppe med mørt kjøtt fra salt eller røkt svineknoke og masse rotgrønnsaker noe av det beste jeg kan få nå på vinteren, avslutter Maske med et smil.

Publisert 
Torsdag, 23 February, 2017
Les også 

Boka til Einar Risvik og Norsk Smaksskule, Kresne barn er nå ute i alle norske bokhandlere.
Foto:Nils Hjellum
Stiftelsen Norsk Kulturarv (SNK) har siden 1998 avviklet 13 «Ta et tak»-aksjoner, og på den måten fordelt NOK 33,220 000,- til 3 082 prosjekter landet over. Dette er gjort mulig fortrinnsvis gjennom tildelinger fra Stiftelsen UNI. Erfaringer fra tidligere aksjoner viser at de har hatt stor betydning for mange bygningers fremtid. Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk. Aktiv bruk er en viktig premiss for en levende og mangfoldig kulturarv. Riksantikvar Hanna Geiran sier dette om tildelingen: - Aksjonen til Norsk kulturarv har allerede sørget for mange tette tak og dermed hindret alvorlige skader på kulturarven vår. Det er kjempeflott at det er tatt så mange tak, og at det nå er kommet midler til å ta flere!
I januar kommer den nye boka til Einar Risvik og Norsk Smaksskule på Pitch forlag.
Lærling Lizzi Muzungu
Vg2 Overflateteknikk med vekt på tradisjonelle teknikker og materialer starter høsten 2020. Et landsdekkende tilbud som også tar inn voksne.