Home / Vern gjennom aktiv bruk

Vern gjennom aktiv bruk

Del
Kulturmiljøer reddes i dag først og fremst av motiverte eiere og en løsningsorientert forvaltning. Stadig færre reddes av paragrafer.


Foto: Norsk Kulturminnefond

Dette er en ytring skrevet av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet har nå bidratt i over 6500 prosjekter over hele landet. Erfaringen vi har gjort oss er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd. Eierne må bli sett og hørt, og merke at deres synspunkter er viktige. 

For det er de private eierne og frivillige organisasjonene som forvalter storparten av de verneverdige kulturmiljøene i landet vårt. Uten motiverte eiere, hjelper lite. Forvaltningen må forstå at eierne ikke bare vil berge sine kulturminner, men også bruke dem til å skape nye verdier i framtida. Dette er viktig for oss i Kulturminnefondet, når vi vurderer søknader om støtte til istandsetting.

Menon Economics har i en evaluering fra 2017 dokumentert at en krone fra Kulturminnefondet utløser dugnadsinnsats og private midler, verdt tre og en halv gang så mye. Tilskudd fra Kulturminnefondet er på mange måter utslagsgivende for den store innsatsen som legges ned av eierne. Det er også verdt å merke seg at pengene fra Kulturminnefondet i mange tilfeller utløser andre tilskudd fra for eksempel UNI-stiftelsen, SMIL-midler, fylkeskommuner, Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv og andre private fond og stiftelser.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da arbeidet med restaurering startet, uten bruk. Et kulturminne i aktiv bruk er mer nyttig enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en funksjon i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst viktig for eieren. Bruken fører ofte til en økonomisk verdiskaping som gir eieren et bedre grunnlag for å ta vare på kulturminnet, men det er også til nytte for besøkende eller de som liker å vite at våre kulturminner tas vare på.

Derfor handler bevaringsarbeidet i dag om «vern gjennom aktiv bruk».

Kulturminnefondet skal se på fornuftige løsninger gjennom hele prosessen med bevaring og bruk av kulturminner. Ofte kommer vi i dialog med eierne i det avgjørende øyeblikket der det står om å sette i stand kulturminnet, eller fortsatt la det forfalle. Nå skjer dette i økende grad gjennom digitale befaringer og nettbaserte kurs og informasjonsmøter. Det er en løsningsorientert tilnærming og gode råd som skaper motivasjon og engasjement. Pengene som kommer med tilskuddet hjelper også, men det er avgjørende at eieren blir sett og hørt, og får tro på kulturminnet er viktig, lar seg redde og kan få en funksjon i framtida.

Vår viktigste erfaring, er hvor avgjørende det er å la vern og aktiv bruk vandre hånd i hånd, og at samarbeid med eierne av kulturminnene er avgjørende for å nå målene. 

Dette gjenspeiler seg både i Kulturminnefondets daglige virke og i det mer langsiktige arbeidet. Kulturminnefondet er i dag innrettet som et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner som ønsker å bevare sine kulturminner. 

Derfor er det også viktig at Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud for eierne. En forvaltning som ser på gode løsninger og søker dialog og samarbeid med eierne, redder i dag flere kulturminner enn noen paragrafer tidligere har gjort.

Publisert 
Onsdag, 25 november, 2020
Les også 

Er du Norsk Smaksskules nye kokkekompis som skal inspirere og formidle matglede til skolebarn over hele landet? Nå inviterer vi DEG til digital audition - vinneren får mulighet til å bli Norsk Smaksskules ansikt utad og får muligheten til å lage mat og filme sammen med Arne Brimi. (Foto: Ingrid Blessom / Norsk Smaksskule)
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet tildelt 1 milliard kroner til restaurering av kulturminner. Det har ført til en samlet innsats på 3,5 milliarder kroner til bevaringsarbeid. I tillegg kommer verdien av at kulturminnene på ny får aktiv bruk. Aldri har søknadsbunken vært større enn i 2020. Rekordmange vil nå pusse opp kulturmiljøer.
Mariel Bull Jensen (30) er ansatt i Norsk Smaksskule fra og med 1. janaur 2021. Jensen skal jobbe med å utvikle Norsk Smaksskules eksisterende konsepter og nye prosjekter.
Nå som vi var så godt i gang! Ikkje minst med Venstre i regjeringskontora, har vi gleda oss over ein flott, viktig og nødvendig auke i Kulturminnefondets ramer. Og nå dette; Eit foreslått kutt på 10 millionar i 2021-budsjettet !