Norsk Kulturarv / Mat er vår viktigste kulturarv

Mat er vår viktigste kulturarv

Einar Risvik Dr. Agric, M. Sc. Seniorforsker ved Nofima
Del

Søker du opp definisjoner på kultur på nett, finner du flere versjoner. Når vi leser disse definisjonene, ser vi at mat kanskje er vårt største felleskulturelle uttrykk. Den mest overordnete definisjonen av kultur er at det er menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. En mer detaljert definisjon beskriver kultur som «en gruppes åndelige og materielle virksomhet de oppfatter som felleseie». Jeg våger påstanden at Ingrid Espelid Hovig sine matprogrammer på TV har vært et sterkt felleseie for nasjonen Norge. Andreas Viestad kalte det revolusjonært at hun yttet matlaging fra kjøkkenet til stua i beste sendetid, noe som betydde at hele familien, inklusive menn og barn, faktisk måtte forholde seg til matlaging sammen.

En av grunnene til at det har tatt tid før mat har blitt innlemmet i kulturbegrepet i Norge, er kanskje at mat helt til nå har vært et domene for kvinner, og at det man har gjort på kjøkkenet ikke har hatt samme betydelige og konkrete dokumentasjon som resten av kulturen. Her har det skjedd mye de siste tiårene. Nordiske kokker har tatt flest gull i store internasjonale mesterskap, fulgt av en flom av kokebøker. Dette var en bitter pille å svelge for de store matnasjonene i Europa. Bildet de hadde, var at Norge og Norden var fattige matkulturer som ikke hørte hjemme i verdenstoppen. Det endret seg dramatisk da NOMA ble verdens beste restaurant i 2010.

Bildet av fattigdom er borte. Selvbevisstheten kom gjennom bevegelsen Ny Nordisk Mat, som fra 2003 har vist at Norden kanskje er den regionen i verden med flest uoppdagede matskatter.Vi har dessuten unike mattradisjoner vi kan bringe til verden og lære verden om, slik italienere har lært oss om pesto og aceto balsamico. Dette gjør oss til en enormt rik matkultur, som vi faktisk ikke selv kjenner godt, og som inneholder store muligheter for kapitalisering i fremtiden.

En kuriositet er at ordet kultur egentlig kommer fra de latinske ordene for å dyrke, bearbeide eller kultivere, noe de fleste kanskje forbinder med mat mer enn noe annet. Vår tradisjonelle matkultur er derfor et meget viktig område for oss å ta vare på for fremtiden.

Endelig har vi også fått den første statsstipendiaten i Norge, nemlig nasjonalbudeia Bodil Nordjore, som har fått en livslang oppgave i å dokumentere og å ivareta «holdningene våre, sedvanene når det gjelder mat, ferdighetene og tingene vi bruker». Dette er faktisk enda en måte å definere ordet kultur på, som passer svært bra for alt som har med mat å gjøre. En slik definisjon brukes gjerne for å fastslå hva som er «innenfor» og «utenfor» en kultur, spesielt når det er snakk om delkul- turer som bondekultur, kystkultur, fotballkultur, kafékultur, bykultur og så videre (fra Wikipedia om ordet kultur).

Målsetningene for Norsk Kulturarv sitt program for opplæring av lærere i barnehager og skoler, Norsk smaksskule, er nettopp å øke bevisst- heten om bruken og betydningen av norsk matkultur på sitt beste.

Publisert 
Mandag, 27 juni, 2016
Les også 

Tenk deg en reise til en by, langs kysten, til en fjelldal eller i en fjord, der alle minner etter våre forgjengere var borte. (Foto: DS Turisten)
Olavsrosestedet, Heddan Gjestegard byr på unike og spennende opplevelser i sommer.
Under utstillinga av elevarbeid ved Hjerleid skule og handverksenter på Dovre vart det overrekt ein uvanleg presang. Senter for bygdekultur var den heldige som fekk ei staseleg lafta bygning. På bilde: Helle Hundevadt, Jon Bojer Godal og Steinar Moldal Foto: Ove Kirkestuen
I budsjettforliket mellom regjeringspartia Høgre, Venstre og KrF og FrP har partia vorte samde om å auke Kulturminnefondets ramme med 16 millionar kroner. Dermed reverseres kutta som vart gjort i statsbudsjettet for 2021.