Norsk Kulturarv / Olavsrosa til Eidsvollsbygningen

Olavsrosa til Eidsvollsbygningen

Glede over Olavsrosa: Einar Madsen, Kirsti Kolle Gøndahl, Erik Jondell og Lars Birger Salvesen. Foto: Tor Valdvik
Del
«Eidsvollsbygningen får tildelt Olavsrosa for sin unike posisjon i norsk historie, for eit særleg solid kulturvernfagleg restaureringsarbeid til grunnlovsjubileet og for lett tilgjenge og god formidling som museum».

EIDSVOLL: Slik grunngir Norsk Kulturarv tildelinga av Olavsrosa til Eidsvollsbygningen, eit av dei største monumenta over norsk historie og kulturarv, som var i sterkt lys i samband med grunnlovsjubileet i 2014. Styreleiar i Norsk Kulturarv, Kirsti Kolle Grøndahl, delte ut prisen til direktør i Eidsvoll 1814, Erik Jondell, i ei høgtideleg markering i Eidsvollssalen 13. desember. Til stades var også ordførar i Eidsvoll, Einar Madsen og fylkesvaraordførar i Akershus, Lars Birger Salvesen. Jondell sa at det var ei stor ære å få Olavsrosa på veggen, og at dei var stolte over å bli med i den celebre «klubben» av Olavsroseinnehavarar. 

Vi gjengir her utdrag frå talen til styreleiar i Norsk Kulturarv, Kirsti Kolle Grøndahl:

Olavsrosa borger for kvalitet og er knyttet til formidling og opplevelse av vår kulturhistorie – det vi gjerne kaller «den norske kulturarven». Norsk Kulturarvs slagord er «Vern gjennom bruk» – og viser til at en omsorgsfull bevaring og bruk av kulturarven er den beste måten å føre arven videre på. 

Listen over Olavsrosesteder – i alt ca. 130 – viser at kulturarven er mangfoldig og spenner fra seglskuter, fyr og fiskevær til historiske overnattings- og serveringssteder, museer, gamle jernbaner og kultur- og håndverkstradisjoner. Kulturhistorisk verdi, ivaretakelse, tilrettelegging og formidling er sentrale element i statuttene. Olavsrosa symboliserer en grunnleggende respekt for fortidas kultur- og skaperevne, samtidig som den formidler kunnskap, glede, nytte og spenning knyttet til vår egen tid. Symbolet Olavsrosa, bygger på valknuten – et gammelt, internasjonalt symbol for vern.

Olavsrosa blir vanligvis tildelt etter søknad. Denne gangen har vi gjort et unntak, idet styret i stiftelsen Norsk Kulturarv selv har tatt initiativet til tildelingen. Og hva skulle være en mer verdig mottaker av Olavsrosa enn selve symbolet på vår nasjons identitet – Eidsvollsbygningen. Tildelingen kan også sees på som vårt lille bidrag til grunn-lovs-jubileet.  

Da eidsvollsmennene inntok bygningen i 1814, var det Carsten Anker som eide huset. Eidsvollsbygningen var en stor privatbolig. I 1822 gikk Carsten Anker konkurs, og innboet ble solgt på auksjon. Da Stortinget i 1851 mottok Eidsvollsbygningen som gave, ble bygningen et statlig nasjonalmonument, selv om bygningen var i en ganske lurvete forfatning. 

I forkant av hvert 50-årsjubileum for Grunnloven har Stortinget bevilget ekstra ressurser til istandsettelse av bygningen. Før 50 års-jubileet i 1864 bevilget Stortinget 3600 spesidaler til å sette bygningen i bedre stand. Men siden oppussingen den gang ikke hadde som mål å tilbakeføre eller bevare interiøret, ble det en modernisering snarere enn en restaurering. På slutten av 1800-tallet var Eidsvollsbygningen et sted turister besøkte. Det de fant var nakne vegger og tomme værelser. Dermed ble «Selskapet til Eidsvollsbygningens utstyr» etablert. Foreningen hadde som formål å skaffe til veie møbler og inventar etter Carsten Anker og å restaurere interiøret i bygningen. Ved hundreårsjubileet i 1914 framsto Eidsvollsbygningen i såkalt 1814-stand. Men mange var kritiske til restaureringen og mente at den heller var som å komme inn i en «nyoppusset villa». Opplevelsen av autentisitet var sterkt svekket. 

Men viljen til å sette Eidsvollsbygningen tilbake i 1814-stand var fortsatt til stede. Fram mot Grunnlovens 150 års-jubileum i 1964 ble det gjort flere forsøk på å rekonstruere interiør og eksteriør slik at bygningen skulle fremstå som i 1814. Men intensjonen ble noe moderert, og det ble lagt vekt på å skape tilstrekkelig interiør. Foran Grunnlovens 200 års-jubileet i 2014 sa Stortinget nå eller aldri! Målet var å

  • Tilbakeføre bygningen mest mulig slik den var i 1814 – med bruk av originale teknikker
  • Bevare eiendommen og forebygge fremtidige skader og så langt mulig å
  • Tilfredsstille kravene til universell utforming.     

Etter flere års undersøkelser og tilrettelegging kunne Statsbygg starte det praktiske restaureringsarbeidet i oktober 2011. 16. februar 2014 kunne Eidsvollsbygningen igjen åpne sine dører for kongen og folket. Responsen har vært overveldende – drømmen om tilbakeføring av bygningen til vårdagene 1814 er oppfylt. Kulturhistorien og kulturverdiene i nasjonalmonumentet er gjenoppstått. Et strålende restaureringsarbeid er utført. 

Hva så med formidlingsdelen – som skal bringe verdiene fra 1814 til nye generasjoner? For å illustrere dette velger jeg å sitere fra avisa VGs museumsanmeldelse med terningkast 6 fra 3. august i år: «Støvfri historie. Eidsvoll 1814 er ikke kjedelig. Museet har klart kunststykket å kombinere tilbakeblikk med dagens Norge. Det engasjerer». Sitatet fra VG sammenfatter på en god og folkelig måte at museet har klart å bygge bro mellom Eidsvollsbygningen fra 1814 og det nyetablerte «Demokrati-senteret for unge» fra 2014. 

Et annet eksempel på at museet har sprengt grenser, er suksessen med «1814 på 24 timer» – NRKs 24 timers direktesending fra Rikssalen helgen før 17. mai. Sendinga ble sett av 700.000. At NRK SUPER slapp til i Eidsvollsbygningen med opptaket av dansevideoen «Enig og tro til Dovre faller», forteller også noe om museets vilje til å berede grunnen for kommende generasjoners interesse for den kulturarven som befinner seg her.  

Publisert 
Mandag, 9 november, 2015
Les også 

Tenk deg en reise til en by, langs kysten, til en fjelldal eller i en fjord, der alle minner etter våre forgjengere var borte. (Foto: DS Turisten)
Olavsrosestedet, Heddan Gjestegard byr på unike og spennende opplevelser i sommer.
Under utstillinga av elevarbeid ved Hjerleid skule og handverksenter på Dovre vart det overrekt ein uvanleg presang. Senter for bygdekultur var den heldige som fekk ei staseleg lafta bygning. På bilde: Helle Hundevadt, Jon Bojer Godal og Steinar Moldal Foto: Ove Kirkestuen
I budsjettforliket mellom regjeringspartia Høgre, Venstre og KrF og FrP har partia vorte samde om å auke Kulturminnefondets ramme med 16 millionar kroner. Dermed reverseres kutta som vart gjort i statsbudsjettet for 2021.