Norsk Kulturarv / Sikre tradisjons- og handverksfaga!

Sikre tradisjons- og handverksfaga!

Del
Styreleiar, Kirsti Kolle Grøndahl og direktør, Erik Lillebråten sendte denne veka brev til Familie- og kulturkomitèen og Utdannings- og forskningskomitèen på Stortinget. Her kan du lesa brevet i sin heilskap. (Foto: Hjerleid)

Brev datert 19.01.21

Norsk Kulturarv er kjent med  at det foreligger et Representantforslag om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv.  Vi støtter dette forslaget. Komiteen har selv skrevet en god begrunnelse for forslaget i sin innstilling til budsjettet 2021. Ytterligere begrunnelse  i rapporten «Lenge leve Tradisjonshandverket» som ble levert i 2016 (etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet). Vi viser derfor til disse. 

De fylkeskommunale videregående skolene har i en årrekke redusert sitt tilbud om opplæring i kulturarvfagene (tradisjonshandverksfagene/ verneverdige fag). Norsk Kulturarv mener dette er svært bekymringsfullt i en tid da det er økende etterspørsel etter slik handverkskompetanse. Desto mer gledelig er det at det fortsatt er tre private Kulturarvskoler; Hjerleid i Dovre, Pluss-skolen i Fredrikstad og Møbelsnekkerskolen i Mysen. År om annet utdanner disse skolene førsteklasses handverkere i mange av Kulturarvfagene. Tross stor entusiasme sliter disse skolene på grunn av svak og uforutsigbar finansiering. 

Norsk Kulturarv mener at et grunntilskudd til disse tre kulturarvskolene (i tillegg til det elevantall-tilskuddet som skolene har i dag), vil være et svært positivt bidrag til å det fremdeles skal kunne tilbys videregående opplæring i kulturarvsfagene. Grunntilskudd vil gjøre det mulig for skolene å planlegge driften over flere år og å være en stabil tilbyder av utdanning i fag som det offentlige skolesystemet ikke lenger har tilbud om.

Vi ber komiteen støtte opp om forslaget slik at skolene fortsatt skal kunne ta imot elever/studenter som ønsker å utdanne seg i Kulturarvfagene. Det haster med en slik endring av tilskuddsordningen for å sikre at kompetansen innen kulturarvfagene blir tatt vare på og videreutviklet til glede for kommende generasjoner.

Med de beste hilsnar fra

STIFTELSEN NORSK KULTURARV

Kirsti Kolle Grøndahl      Erik Lillebråten

Publisert 
Onsdag, 20 januar, 2021
Les også 

I 1983 fekk Jæren eit nytt kultursenter, Hå gamle prestegard. Men det var ingen sjølvsagt ting. Det kunne like gjerne ha gått gale. Mange meinte: «Riv driden!».
Stiftelsen Norsk Kulturarvs valgkomité innstiller på valg av tidlegare riksantikvar, Jørn Holme, til å etterfølgje Kirsti Kolle Grøndahl som styreleiar.
En ny utredning foreslår støtte til sanering av gamle hus som et tiltak for å gjøre distriktene mer attraktive for de unge. Da utnytter vi ikke potensialet som ligger i gjenbruk av bygninger, og kan risikere å støte nye generasjoner vekk. (Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren)
Sirkulær økonomi og gjenbruk er begreper som mange har hørt om. Men hva betyr egentlig sirkulær økonomi i praksis, og hva sier egentlig regelverket om ombruk av byggevarer? Vi ser på hvordan begrepet sirkulær økonomi passer inn i bygningsvern samt nybygg, og har invitert spennende gjester til å belyse både begrepsbruk og regelverk.